#182 
Oppskarping (Sharpening)
Når man skarper opp et bilde, det man egentlig gjør er å øke kontrasten mellom nærliggende områder/bildepunkter. Den overdriver lyshetsforskjellen langs kanter og man kan tenke på det som en slags meget lokal kontrastøkning.
Dette gjør at et bilde kan oppfattes som skarpere (og mer detaljert) enn det egentlig er. Det er like vel viktig å påpeke at oppskarping ikke kan bryte fysikkens lover og bringe frem detaljer som ikke alerede er i bildet – da den som sagt kun øker kontrasten på eksisterende informasjon (f.eks. kan du ikke få et bilde som er ute av fokus til å bli i fokus):
Oppskarping er nødvendig for at et bilde skal fremstå så skarpt som mulig, og man deler det normalt oppskarpingsprosessen inn i tre separate steg:
Hvor mye man skal skarpe opp (og hvordan) kommer an på det enkelte bildet, dine personlige ønsker, og hvordan det skal gjengis (trykk, skjerm, osv.). Så nøyaktige verdier oppgitt her må kun anses som veiledende.
Det finnes flere filtre og teknikker man kan benytte, men de gir i praksis meget like resultater så du kan se an hva du selv foretrekker og synes er praktisk i din arbeidsflyt. Jeg kommer til å benytte det grunnleggende «Unsharp Mask»-filteret i dette tipset, men til slutt vise flere filtre og teknikker man kan benytte seg av.
Oppskarping for input
«Input/Capture Sharpening» gjøres for å kompansere for den svake uskarpheten man får når man fotograferer eller skanner et bilde. Dette gjøres som det første steget i bildebehandlingen, helst som en del av råkonverteringen (hvis man har fotografert i RAW).
Her er det normalt snakk om en ganske konservativ oppskarping (du skal unngå synlige haloer/glorier langs kanter), og normalt maks 1 px radius for bilder med god fokus. Her må du zoome til minst 100 % for å se hva du holder på med.
Ved mye bildestøy kan det hende du må bruke en kantmaske (Masking-slideren i CameraRAW) for å få skarpet kanter nok uten å fremheve for mye av støyen. Du ofrer da noe av skarpheten i de fineste detaljene for å unngå for mye støy.
Oppskarping for effekt
Dette er et valgfritt steg som du godt kan kalle «kreativ oppskarping», og som ikke gjøres som et teknisk steg for å kompensere for input/output, men som gjøres for å oppnå en ønsket effekt. Dette kan f.eks. være en selektiv oppskarping kun av øyne eller andre viktige detaljer for å trekke oppmerksomheten dit, fremheving av teksturer/flater, lokal kontrastøkning («Clarity»), eller liknende...
Lagmasker brukes for å begrense oppskarping til bestemte deler av bildet.
Oppskarping for output
Dette er normalt det aller siste steget man utfører i bildebehandlingen, og gjøres for å kompansere for uskarphet som innføres i mediet der bildet skal gjengis og hvilken betraktingsavstand som er forventet, men kan også gjøres for å kompensere for uskarphet innført når bildet er krympet for visning på skjerm.
Denne typen oppskarping utføres ofte bare på en flat kopi av bildet, og gjøres etter at bildet eventuelt er skalert til endelig størrelse.
En kantmaske kan benyttes for å gi redusert/ingen oppskarping på flater (f.eks. hud eller himmel) ved å begrense oppskarpingen til kanter. Spesielt nyttig ved mye bildestøy.
Anbefalte innstillinger
Dette er noe smak og behag, men det er ofte meget små forskjeller det er snakk om så lenge man holder seg i nærheten av normale innstillinger.
- For offset-trykk ved 300 ppi (ment for å betraktes på kort avstand) vil jeg anbefale 1,2-2 px radius.
- For inkjet-print ved 300 ppi (ment for å betraktes på kort avstand) vil jeg anbefale 2-3 px radius.
- Som en tommelfinger-regel er da 2 px et topp utgangspunkt for bilder ment for generell print/trykk, men merk at dette vil være overskarpet ved 100 % visning på skjerm. Zoom til 50 % i Photoshop for å få et mer realistisk inntrykk av hvordan skarpheten blir på trykk.
- For (100 %) visning på normale desktop-skjermer (disse ligger ofte rundt 100 ppi) så er 0,3-0,5 px et godt utgangspunkt. Juster så etter smak/behov (dette er enkelt når du sitter på en slik skjerm da du ser resultatet live).
OBS: Ved bruk av «Bicubic Automatic»/«Bicubic Sharper» ved krymping av bilder utfører selv Photoshop ekstra oppskarping. Denne oppskarpingen er ofte ikke optimal (ofte for kraftig) og jeg vil derfor anbefale og heller bruke «Bicubic» og skapre opp selv for best resultat. - HiDPI/Retina-skjermer er gjerne 3 ganger så høy oppløsning, så med samme betraktningsavstand ved 100 % visning (obs! nettsider vises normalt forstørret til 200 % på slike skjermer), så vil jeg forsøke å øke radiusen til rundt 1 px for å kompensere.
- For Instagram på mobil (med en typisk 326 ppi skjerm) gir 1 px ved 100 % styrke et meget pent resultat.
- Hvis bildet skal gjengis ved en lavere PPI må du benytte en lavere radius.
- Hvis bildet skal betraktes på større avstand må du benytte en større radius.
- Hvis bildet skal gjengis på matt/grovt papir (f.eks. i avis) må du normalt benytte en større radius og kraftigere styrke.
Her finner du også en god kalkulator du kan bruke for å beregne et godt utgangspunkt for oppskarpingsradius.
En utdrag fra kalkulatoren i form av en tabell for enkel referanse:
| Betrakningsavstand/PPI | 100 PPI | 150 PPI | 200 PPI | 300 PPI | 600 PPI |
| 25 cm | 0,4 px | 0,6 px | 0,8 px | 1,2 px | 2,4 px |
| 50 cm | 0,8 px | 1,2 px | 1,6 px | 2,4 px | 4,7 px |
| 1 m | 1,6 px | 2,4 px | 3,1 px | 4,7 px | 9,4 px |
| 5 m | 7,9 px | 11,8 px | 15,7 px | 23,6 px | 47,2 px |
| 10 m | 15,7 px | 23,6 px | 31,5 px | 47 px | 94 px |
| 100 m | 157 px | 236 px | 315 px | 472 px | 945 px |
Filtre og teknikker
Begrense Oppskarping til Luminosity
For å unngå uønskede farger langs kanter og fargestøy anbefaler jeg normalt å oppskarpe kun Luminosity (lysheten) i bildet.
Hvis du benytter et Sharpening-filter (Unsharp Mask/Smart Sharpen) rett på bildet kjører du først filteret og så velger du Edit > Fade... og setter blending til Luminosity.
Har du lagt på filteret som et Smart Filter (på et Smart Object)
kan du høyreklikke på filteret i lagpanelet og endre blending under Blending Options.
Hvis du har benyttet High Pass eller frekvensseparering desaturerer du selve laget (Image > Adjustments > Desaturate).
Unsharp Mask
Filter > Sharpen > Unsharp Mask... er det tradisjonelle oppskarpingsfilteret. Filteret utfører det motsatte av Gaussian Blur.
I tillegg til de enkle valgene for styrke og radius har den et valg for «Threshold». Threshold (nivå) angir hvor stor forskjell det må være mellom nærliggende punkter for at de skal skarpes opp. Ved å øke Threshold en smule unngår du å skarpe opp detaljer med lavest kontrast som f.eks. svak støy og porer mens du fortsatt skarper opp andre områder med full styrke.
Tips: Filteret kan med fordel legges på som et Smart Filter (ved å konvertere bildet til et Smart Object først).
Smart Sharpen
Filter > sharpen > Smart Sharpen... er et nyere og noe mer avansert filter, som i stedet for Threshold har et valg for Reduce Noise. Reduce Noise forsøker å unngå å skarpe støy (og dermed også andre fine detaljer med lav kontrast), og jeg synes det gir et noe penere resultat enn Threshold hos Unsharp Mask.
Du har også noen andre avanserte muligheter under Shadows/Highlights som kan benyttes for å redusere mengden oppskarping i mørke eller lyse områder (mørke områder har ofte mer støy på digitale foto). Generelt vil jeg si at det å begynne å justere på disse valgene har såpass liten effekt på det endelige resultatet at det normalt ikke er verdt tiden det tar å tukle med det.
Tips: Filteret kan med fordel legges på som et Smart Filter (ved å konvertere bildet til et Smart Object først).
High Pass
Filter > Other > High Pass... er en ofte benyttet filter til oppskarping. Her må man først lage en kopi av bildet på et nytt lag, og sette blending mode til Linear Light og Opacity til 40 % (alternativt Overlay og 100 %).
Styrken justeres ved å endre Opacity.
High Pass-oppskarping kan ofte oppfattes som en bedre metode fordi det gjerne brukes av mer erfarne brukere. Men faktum er det at den i utgangspunktet ikke er mer nøyaktig enn andre oppskarpingsfiltre som f.eks. Unsharp Mask, og du mister muligheten for en praktisk metode for Threshold/Reduce Noise.
Fordelen med High Pass er at du har den som et separat lag øverst i filen og du kan normalt gå tilbake for å finjustere underliggende justeringslag (farger/kontrast/lyshet/osv.) uten å måtte gjøre oppskarpingen på nytt. Dette kan være raskere enn å benytte USM/Smart Sharpen som Smart Filters da man slipper tiden det tar å gå inn/ut av Smart Objectet.
Frekvens-separering
Den teknisk mest avanserte metoden for de spesielt interesserte er å gjøre en frekvens-separering og beholde kun høyfrekvenslaget. Denne metoden er kun praktisk hvis man lager en Photoshop Action for å automatisere det (så den blir like rask å benytte som de andre metodene).
Dette gir identisk resultat som Unsharp Mask (minus Threshold-funksjonen), men ligger som et eget lag på samme måte som High Pass (men er en smule mer nøyaktig, og krever høyere Opacity).
Vil noen i praksis legge merke til forskjellen på dette og High Pass?
Nei – men er det ikke litt godt å vite at man rent teknisk sett har et mer nøyaktig resultat? ;)
